Landetjern

Publisert av Anita Olsrud den 05.03.26.

Landetjern på Nordseter – historie, natur og framtid

Landetjern på Nordseter i Lillehammer kommune er et lite tjern med en uvanlig bakgrunn. Det er ikke et naturlig tjern, men et landskapselement formet av menneskelig aktivitet, som over tid har fått både naturmessig, sosial og idrettshistorisk betydning. I dag står Landetjern i skjæringspunktet mellom naturvern, friluftsliv og arealutvikling gjennom den nye reguleringsplanen for Nordseter.

Hvordan og hvorfor Landetjern ble til

Området der Landetjern ligger i dag, var opprinnelig myr. I 1935 ble det bygget en enkel demning av Øyvind Lande, som drev Lande Høifjellshotel, i samarbeid med grunneier Martin Holte. Formålet var å skape et attraktivt vannspeil som kunne bidra til rekreasjon, trivsel og økt attraktivitet for hotellet og Nordseterområdet.

Tjernet var dermed et resultat av et bevisst landskapsinngrep, ikke naturlig innsjødannelse. Demningen ble etter hvert skadet av frost og manglende vedlikehold, noe som førte til at vannstanden sank og området delvis gikk tilbake til myr. På 1990‑tallet ble det igjen tatt initiativ til å gjenopprette vannspeilet, og i 1995 fikk Landetjern permanent vannstand med støtte fra grunneier og Lillehammer kommune. Fåberg Østsides Jagt- og fiskeforening pleide også tjernet og hvert år ble det satt ut fisk. Så Landetjernet var et attraktivt fiskevann, og det ble tatt mange fine ørreter der.

Landetjern i dag – natur og bruk

I dag fungerer Landetjern både som rekreasjonsområde og som et lokalt naturmiljø. Området rundt består av våtmark og vegetasjon som gir leveområder for fugl og andre arter, samtidig som det er et tilgjengelig turområde for hytteeiere og besøkende.

Samtidig er Landetjern et område som har skapt diskusjon. Naturfaglige vurderinger peker på at våtmarker har viktige økologiske funksjoner, blant annet for biologisk mangfold og vannhåndtering. Dette har ført til spørsmål om hvorvidt det kunstige vannspeilet bør opprettholdes, eller om området på sikt bør tilbakeføres til mer naturlig myr. Dessverre er dette blitt et i hovedsak økonomisk spørsmål hvor mange vil ha vannspeilet, men ingen vil betale.

Landetjern og den nye reguleringsplanen for Nordseter

I den nye områdereguleringsplanen for Nordseter har Lillehammer kommune lagt opp til en helhetlig forvaltning av området, der hensyn til friluftsliv, overvann, flomfare og naturverdier veies opp mot eksisterende og framtidig bebyggelse.

Landetjern er regulert som friområde, og planen åpner for allmenn bruk og enkel tilrettelegging. Samtidig er vannhåndtering et sentralt tema, og det har vært foreslått tiltak som kan innebære periodisk nedtapping av tjernet for å redusere flomrisiko. Dette har skapt engasjement lokalt, fordi slike tiltak kan påvirke både landskapsbildet, naturverdiene og den historiske bruken av området.

Fra dokumentet: «Vedtak av Områdereguleringsplan - Nordseter - PlanID 2020p250» finner vi:

«Landetjern - Landetjern ble demmet opp for 75 år siden. Dammen har i dag funksjon for rekreasjon og som naturelement. Tjernet kan ha en fordrøyende effekt i en flomsituasjon, dersom det ikke allerede er mettet. Det er utarbeidet en rapport (Norconsult,2025) for å få kunnskap om hvordan vannspeilet påvirker tjernet, dammen og kapasiteten i bekkeløpet nedstrøms dammen. Rapporten konkluderer med at dagens installasjoner kan demme opp en 100-års flom, mens dimensjonerende flomstørrelse er 200-års flom med 30% klimapåslag. I rapporten anbefales det derfor at utløpet utbedres til å håndtere dimensjonerende flomstørrelse. Videre at tre flomutsatte fritidsboliger og kritisk infrastruktur nedstrøms Landetjern sikres. Kritisk infrastruktur er stikkrenner i Leirvegen og Nordsetervegen. Uten gode rutiner og ansvarlige som er oppdatert på regionale flomvarslinger er det sikreste å ikke ha vannspeil i tjernet.

Med bakgrunn i rapporten foreslås det å regulere Landetjern med et kombinert arealformål som åpner for vannspeil og fordrøyning. Det knyttes bestemmelser til formålet som først åpner for fullt vannspeil når det er gjort tiltak som sikrer Landetjern for dimensjonerende flomstørrelse, samt at arealene nedstrøms er flomsikret.»

Fra Planbestemmelser, datert 03.03.25.PDF finner vi:

«6.3 Kombinert vassdrag og grønnstruktur – Landetjern, VAA

Formålet gir mulighet for oppdemmet vannspeil i tillegg til naturlig fordrøyning.

a)  Arealet som er regulert til VAA skal fungere som fordrøyningstiltak ved naturlig årsvariasjon av Nevla og de øvrige bekker som drenerer til området inntil tiltak nevnt i pkt. b) er gjennomført.

b)  Regulert vannspeil kan kun gjenopprettes dersom tiltak for å flomsikre damkonstruksjonen og arealer nedstrøms er gjennomført jfr rapport «Utredning av dam Landetjern på Nordseter i Lillehammer kommune», datert 5.2.2025. Tiltaksområde nedstrøms Landetjern er definert til og med kulvert under Nordsetervegen.»

Fra «Planbeskrivelse, sist revidert 03.03.2025.PDF» finner vi:

«Arealformål Naturområde i sjø og vassdrag (NSV) som dekker arealbeslaget av et oppdemmet Landetjern foreslås endret til kombinert arealformål: Fordrøyning og Vannspeil (VAA). Det er også knyttet bestemmelser til det endrede arealformålet. Dette åpner for at oppdemmet vannspeil først kan oppnås etter at flomforbedrende tiltak er utført, jfr. «Utredning av dam Landetjern på Nordseter i Lillehammer kommune», datert 05.02.25., vedlegg 11.

Landetjen har fått endret arealformål til kombinert formål: fordrøying og vannspeil, VVS (fra NSV). Det er også knytt bestemmelser til endret arealformål. Dette åpner for at utført tiltak jfr «Utredning av dam Landetjern på Nordseter i Lillehammer kommune», datert 05.02.25., må utføres før vannspeil kan gjenoppstå. I perioden mellom 2. gangs høring og sluttbehandling har kommunen fått utarbeidet en rapport, Utredning av dam på Landetjern på Nordseter i Lillehammer kommune. Rapporten er utarbeidet av Norconsult. Rapporten konkluderer med at Landetjern har behov for flomsikringstiltak for å kunne ha fullverdig vannspeil gjennom året.»
Og

«Rekkefølgekravet om at Landetjern skal være sikret i tråd med dagens krav til damanlegg eller nedtappet før det tillates nye fritidsboligenheter i sone C og D er fjernet.»

Og

«4.9 Kombinert vassdrag og grønnstruktur (VAA) – Landetjern

For å hensynta nedstrøms bebyggelse og infrastruktur legges det opp til at Landetjern ikke skal demmes opp før det er gjort tiltak nedstrøms. Nytt før sluttbehandling er at arealformålet på tjernets utstrekning suppleres med formål fordrøyning. Det knyttes bestemmelser til formålet.»

Landetjern og idrett – et treningssted for skøyteløpere

Landetjern har også hatt en rolle innen idrett. På 1950‑tallet ble tjernet brukt som treningsarena for skøyteløpere. Den grunne vannstanden gjorde at isen la seg tidlig og ble stabil, noe som ga gode treningsforhold i en tid da kunstisbaner var få.

For lokale løpere og enkelte utøvere på høyt nivå fungerte Landetjern som et supplement til organiserte idrettsanlegg. Dette gir tjernet en plass i Lillehammers idrettshistorie, selv om bruken i dag i hovedsak er knyttet til friluftsliv.

Landetjern på Nordseter er mer enn et lite vannspeil. Det er et resultat av historiske valg, et sted for friluftsliv og et minne om tidligere tiders idrettsbruk. Med den nye reguleringsplanen står tjernet overfor viktige veivalg, der naturhensyn, sikkerhet og lokal identitet må balanseres. Hvordan Landetjern forvaltes videre, vil ha betydning både for landskapet og for historien som knytter mennesker til dette stedet.

Kilder