Hytta er på kun beskjedne 35 m2, men i «Spellopps» vegger bor det historier nok til et helt palass. Om en familie som dyrker musikk, fiske, påskeskirenn - og Nordseter.

– Spiller du kinasjakk her, så vet du hvor kulene havner!

Kjetil Hindar ønsker velkommen inn i den snart 100 år gamle hytta. Og her, i Trondsmyra 5, er det nok noen år siden vegg og gulver var rette, og rutene i kjøkkenduken siger nedover bordet i slak unnabakke.

Tiden går, hyttekjøkkenet består!

I denne hytta har tiden stått nokså stille, eller i alle fall bare gått sakte fremover. Her er beholdt noe kjøkkeninnredning bygget for mye mer enn en mannsalder siden, komplett med en Freia Regia kakaoboks som fortsatt er i bruk.

Dekorert stuedør med forgylte ornamenter. Struttende haner i keramikk i vinduskarmen. En velbrukt teppebanker på en spiker. Vannkjele med tappekran på hybelkomfyren. 

På veggen henger lokal amatørkunst fra 1932 malt av Oskar Skogly, som senere ble ordfører i Fåberg kommune, stortingsrepresentant og kommunalminister. 

På innsiden av den rosemalte skapdøren i hjørneskapet henger «Matplan for 4 uker» sakset fra Alle kvinner for 40- 50 år siden. Skapet sjøl huser velbrukte brettspill og resultater fra påskeskirenn opp gjennom årene.

Kunne det smake med falukorv med ostefyll og blåbærsuppe til dessert?

Kort sagt, spor og minner fra familiehyttas snart 80 år lange historie i familien Hindar. Kjetil selv er andre generasjons eier av «Spellopp».

– I min oppvekst var to familier her i feriene, vi fire barn og fire voksne – på 35 kvadratmeter.

Musikalske brødre

Historien om «Spellopp» starter i 1943 da Kjetils far og onkel kjøpte hytta. Første side i hytteboka er datert 14. november 1943:

«Det er fremdeles krig, og hytta er pakket sammen, om en kan si det slik. Men det kommer dager igjen etter dette og da spelles det igjen i «Spellopp». Vennlig hilsen undertegnede.»  

Navnet «Spellopp» er ikke tilfeldig og antyder akkurat dét det høres ut som, spell opp! Navnet Hindar høres kanskje også litt kjent ut? Stemmer. Det er samme Hindar som i Hindarkvartetten, som bestod av tre musikalske og ambisiøse brødre, Kjetils far Johs. og hans brødre Levi og Peter, pluss Jon Brodal. 

Brødrene var orkestermusikere på heltid og spilte i Bergen Filharmoniske Orkester frem til 1949, da alle tre ble ansatt i Oslo Filharmoniske Orkester. Hindarkvartetten stiftet de i 1944. De ga ut flere plater, innkasserte en Spellemannspris og opptrådte i konsertsaler i både inn- og utland over flere tiår. 

Men de stemte også opp på «Spellopp». For i Lillehammer var det et levende musikkmiljø, og opp gjennom årene var det mange musikere som gjestet hytta i Trondsmyra. 

– Her har det vært mye musikk. De hadde med seg instrumenter og spilte, forteller Kjetil

Skrev en fuge til hytteeierne

Når musikerne var sammen på «Spellopp», var det god stemning: 

– Konjakkglassene limte brødrene under lemmen på kjøkkenet, så bestemor ikke skulle finne dem, forteller Kjetil. 

Lillehammers kjente og anerkjente komponist og organist Leif Solberg gjestet også «Spellopp» med jevne mellomrom. Et bevis for det finnes i hytteboka, datert 12. april 1944. 

– Mens han var her, skrev han en trestemt fuge for fiolin, bratsj og cello, som han signerte. Så spiste de jordbær og fisket, sier Kjetil.

Leif Solbergs fuge til brødrene på Spellopp er blant skattene i hytteboka. 

Hytteboka, ja. Familien har trofast skrevet ned sine opplevelser og tanker rundt hvert eneste opphold i tiår etter tiår, uten unntak. Noen ganger på rim, andre ganger mer på rams; hvem som var med, hvilket vær, hvem som har vært på besøk, hvor (og hvor langt) de har gått på ski - og selvsagt hvordan det har gått med fisket. 

Hyttebok eller fiskeforskning?

Rundt 1970, når Kjetil er midt i tenårene, begynner nemlig rapportene om fisket å bli stadig mer systematisert, med fiskevann, dato, art, antall cm og selvsagt navnet på fiskeren i ryddige kolonner. 

Derfra utartet det, til også å omfatte klokkeslett, vekt, k-faktor (forholdet mellom lengde og vekt, for de som ikke vet), kjønn, alder, mageinnhold, luft- og vanntemperatur. Og kjøttfarge. Og type fiskekrok og fluemønster. 

–  I 1974 tok det helt av, ja. Vi utviklet et fiskeregime – alle måtte skrive inn dette i hytteboka, bekrefter Kjetil, som var av de ivrigste i familien.

– Fetteren min, broren min og jeg syntes dette var gøy og spennende. Far og onkel var mer gisler - de likte å fiske, men var mindre interessert i etterarbeidet. 

Og det ble det jo litt av. For å finne fiskens alder, skrapte de skjell av fisken som de la inn i en lysbilderamme, la inn i fremviseren og studerte på veggen. 

Senere, når hytteboka bugnet av fiskedata, laget de grafer over fiskens vekst og lengdefordeling i de ulike vannene på millimeterpapir. Som ble limt inn i hytteboka. Senere skulle de gå tilbake til litt enklere nedtegnelser igjen.

Fiske er ikke bare gøy - det innebærerer også en del forskning for fiskerne på Spellopp. 

Det hører med til historien at Kjetil forfulgte interessen for biologi og er fiskeforsker hos NINA i Trondheim.

En skikkelig skifamilie

Hyttebøkene forteller om utallige skiturer i all slags vær, til Nevelfjell, Pellestova, Hornsjø og over mot Sjusjøen. Som 24. mars 1946, da Kjetils tante Elsa skriver:

Birkebeinerrenn. Hårdt føre, isløyper, overskyet. Fint for løperne, men vi liker bedre sol og silkeføre. Vi har vært halvveis innover mot Grunna - tilbake over Kroksjøen (mat og appelsiner). En fin tur, men koldt.

– Ved siden av fiske, har skigåing vært neste øvelse, kommenterer Kjetil. – Vi gikk alltid på ski. Onkel Levi og fetter Atle på Nysetra  gikk ofte tur-retur Lyngkampen i påsken.

Fra en av Kjetil Hindars aller første skiturer på Nordseter, antakelig i 1956/1957.  

Kjetil forteller at det har blitt opptil 30 mil på ski i påsken ut fra Spellopp. 

– Jeg mener jo at det ikke finnes noe bedre sted i verden for den som vil gå på ski.

Etter hvert som årene gikk, hadde storfamilien spredt seg på fire hytter innover i fjellet, mens Kjetil beholdt «Spellopp». Tradisjonen med eget påskeskirenn holdt seg lenge.

– Et år hadde vi alle 30 familiemedlemmene inne på hytta om kvelden etterpå!

Fra påskeskirennet i 1996. 

«Spellopp» i dag 

Kjetil og familien bor i Trondheim, men han velger å beholde sitt lille ferieparadis på Nordseter. 

– Vi er ikke her superofte. Men i alle fall en uke om sommeren og i vinterferien og påsken, sier han.

Kjetil og datteren Silje Kristine på Spellopp sommeren 2022.  

«Spellopp» har strøm, men ikke innlagt vann. Utedoen ble for flere tiår siden erstattet av en innendørs mulldo. Ikke nettopp den morsomste jobben Kjetil vet å tømme den, men lyspunkter finnes: 

– For en ti års tid siden begynte jeg grave et hull i bakken et stykke bortenfor hytta til tømmingen. Fem centimeter under torva fant jeg en lommebok, med identitetskort inni. Så jeg kontaktet fyren, som ble nokså overrasket. Viste seg at han hadde ravet rundt her oppe i forbindelse med et utdrikningslag for 20 år siden. Eieren ble glad for å få tilbake lommeboka men spurte også om jeg hadde funnet nøkler til et par håndjern, opplyser han. 

En gang for mange år siden ble Kjetil spurt om hva han forbinder med sommer. 

– Jeg svarte at det er å våkne her, høre på reiseradioen og gå å hente vann. I dag fyller vi opp noen vanntanker på Lillehammer som vi tar med. Det er litt slitsomt, men vi tåler det. Jeg vil alltid ha denne hytta!