Under andre verdenskrig etablerte tyskerne en enorm treningsleir på Nordseter, på folkemunne omtalt som «Helvetes forgård». De 5000 tyske soldatene som lå i trening her, skulle nemlig sendes til Østfronten. Pelle Haslev var motstandsmannen som spionerte inne i leiren.

 Hadde vi tatt en tidsreise tilbake til krigsårene, ville det for de aller fleste av oss vært vanskelig å kjenne seg helt igjen. Du må trekke fra mye skog og langt de fleste hyttefelt, og legge til et titall setre med sine løkker, flere hoteller - og de totalt 100 brakkene som utgjorde tyskernes enorme treningsleir. I stedet for sauer - legg til 2000 hester!

Både soldater og dyr skulle trenes for og tilvennes de krevende og vanskelige klimatiske forholdene på Østfronten. Mens øvelsene pågikk innover i fjellet der vi i dag nyter trikkeskinner om vinteren og fine turstier om sommeren, ble seterfolket og dyrene deres beordret tilbake til bygda.

Okkuperte alle hoteller

Alle hoteller og pensjonater både på Nordseter og Lillehammer var rekvirert for å huse tyske offiserer. 

Lillehamringen Pelle Haslev var en av dem som måtte gi fra seg hotellet sitt - det nybygde Nevra hotell, som stod klart bare to år før krigen brøt ut.

 Pelle Haslev drev hotell på Nordseter i mange år.

Barnebarnet Bettina Haslev-Nordbye, som driver Lillehammer fjellstue, forteller: 

– Morfar ble motstandsmann, og mormor drev hotellet med en venninne mens tyskerne bodde der. Også de drev med motstandsarbeid; om vinteren kamuflerte de seg med hvite lakener og tok de seg inn i fjellet med forsyninger til engelskmenn som lå i dekning. 

Under krigen bidro Pelle Haslev med flere former for motstandsarbeid, han var flyktningelos, hadde tilknytning til etterretningsorganisasjonen Zero, og var i siste del av krigen leder for lokallaget av den topphemmelige etterretningsorganisasjonen XU.

Bettina Haslev-Nordbye og faren Hans Petter Martinsen, som jobbet sammen med Pelle Haslev i en årrekke. 

Laget kart over treningsleiren

Hans arbeid skulle få stor betydning – som da han i 1944 fikk i oppdrag å tegne et kart over tyskernes treningsleir på Nordseter. Dette hadde han gode forutsetninger for å lykkes med, lommekjent i området som han var, og med en fin hotellutdannelse fra Sveits behersket han flere språk, inkludert tysk. 

Det var likevel et dristig prosjekt: Pelles Haslevs metode var nemlig å jage noen kuer  inn i treningsleiren. Så gikk han selv forkledd som gjeter inn for «hente» dyrene tilbake. 

– Han spilte nærmest en litt klønete gjeter, mens han egentlig gikk rundt og skrittet opp avstander og lokaliserte hvem som holdt til hvor. Tegningene han laget, rullet han sammen og puttet i sykkelstyret, og fikk på den måten smuglet dem ut av leiren, forteller Bettina. 

Deretter ble kartet fintegnet av en annen motstandsmann som jobbet på byplankontoret i Lillehammer, før det ble sendt til XUs hovedkvarter i Stockholm.  til London.

Rundt 5000 soldater, 2000 hester og 100 brakker. Det er fortsatt mange spor etter leiren på Nordseter. Foto Olav Børresen/Maihaugen. 

Bombeplanene som aldri skjedde

Pelle Haslev kom fra en ekte hotellfamilie - foreldrene drev nemlig ærverdige Lillehammer turisthotell - i dag Scandic Lillehammer Hotel – og også de måtte huse tyskere under krigen.Turisthotellet var nemlig annektert av den tyske overkommandoen for Wehrmacht i Norge. Her ble det bygget underjordiske ganger og bunkere, blant annet en gang mellom hotellet og Wangsvillaen der kapitulasjonserklæringen ble undertegnet i 1945. 

I løpet av krigen ble det planlagt mange mulige angrep på hotellet for å ødelegge for eller til og med utrydde den tyske militærledelsen. I flere av planene hadde Pelle Haslev en sentral rolle. 

En av dem gikk ut på at de skulle plassere en kraftig magnet inne i hotellet, slik at et britisk bombefly kunne navigere etter denne i nattemørke. I forvirringen etter bombingen skulle Pelle Haslev sikre seg viktige tyske dokumenter som var av interesse for de allierte. 

– Morfar var jo oppvokst på hotellet og «flekkjent» der, forklarer Bettina. 

En annen plan Haslev var involvert i, gikk ut på å plassere en tidsinnstilt bombe ved general Böhmes møterom - og sprenge hele ledelsen i lufta. 

Ingen av planene ble realisert, hovedsakelig for å unngå at sivilbefolkningen skulle bli straffet.

Etter krigen mottok Pelle Haslev flere former for anerkjennelse for sin innsats under krigen, blant annet fra Her Majesty’s Service. Selv gjorde han seg ferdig med krigen og snakket ikke om det han hadde vært med på. 

Snakket ikke om krigen

Bettinas far, Hans Petter Martinsen, hadde et godt og nært forhold til Pelle Haslev. Han kom nemlig til Nevra som ung kokk. Her fant han ikke bare en arbeidsplass han likte godt, med et av landets første alpinanlegg. Han fant også sin kommende kone. 

– Jeg var nær min svigerfar i mange år, vi var som to kompiser, men vi snakket ikke om krigen. Det ville han ikke. Der var det nok noe taushetsplikt inne i bildet også, i tillegg til at han og kona hadde lovet hverandre å ikke snakke om krigen når den først var over, forteller Hans Petter. 

Men han husker en anledning der krigen likevel dukket opp, i 1968. På den tiden hadde Nevra god kontakt og mye samarbeid med den tyske reiseaktøren Wolters Reisen. En dag kom det inn en kunde inn som presenterte seg som Gwinner og tok frem kupongen sin. Hans Petter stod ved siden av Pelle Haslev i resepsjonen da det skjedde: «Ich kennen Sie», sa Pelle til tyskeren, som begynte å flakke med blikket. 

– Så tar han med seg mannen, de setter seg ned og  prater. Pelle husket rett, han kjente ham igjen fra sine turer inn som forkledd gjeter i leiren. Tyskeren hadde vært signalblåser på leiren på Nordseter. Egentlig var han organist, som hadde blitt utkommandert til denne tjenesten i Norge, utdyper Hans Martin. 

Han forteller at tyskeren ble en god familievenn, og han faktisk spilte i kirken da hans eldste datter ble døpt. 

– Han kom igjen år etter år, var Nordseter-fan og norgesvenn. Han visste ikke sin arme råd for hvordan han skulle gjøre det godt igjen.