Landetjern på Nordseter – historie, natur og framtid Landetjern på Nordseter i Lillehammer kommune er et lite tjern med en uvanlig bakgrunn. Det er ikke et naturlig tjern, men et landskapselement formet av menneskelig aktivitet, som over tid har fått både naturmessig, sosial og idrettshistorisk betydning. I dag står Landetjern i skjæringspunktet mellom naturvern, friluftsliv og arealutvikling gjennom den nye reguleringsplanen for Nordseter.

Rydde snø, felle trær, hogge ved, drive vedlikehold ... Birger Brandsæter skyr fortsatt ikke oppgaver når han er på hytta. Torsdag 25. april er den spreke Nordseter-veteranen 100 år.

Nordseter er en populær destinasjon både sommer og vinter og er et hytteområde og en setergrend som ligger ca. 850 moh. tilhørende Lillehammer kommune. Kommunens fjellområde grenser til Øyer og Ringsaker, og i praksis en avgrensning mot hytteområdene i Hafjell, Hornsjø og Sjusjøen. Nordseter er opprinnelig en setergrend og seterdriften strekker seg helt tilbake1600 tallet og hvor det 1668 allerede var 21 Lillehammer gårder som hadde seter på Nordseter. På 1900 tallet begynte seterdriften å reduseres og folk begynte å få sansen på restitusjon og friluftsliv i fjellområdene. Det startet med utleie av seterhus til turistene og etter hvert ble det bygget hoteller og senere hyttebygging.

Hotell Aasen er navnet på den beskjedne skogskoia som tjente som hovedkvarteret til Milorg avd. Lillehammer. Her ble det også gjennomført flyslipp av våpen og utstyr - bare få kilometer fra de tyske styrkene på Nordseter.

Hytta er på kun beskjedne 35 m2, men i «Spellopps» vegger bor det historier nok til et helt palass. Om en familie som dyrker musikk, fiske, påskeskirenn - og Nordseter.

Under andre verdenskrig etablerte tyskerne en enorm treningsleir på Nordseter, på folkemunne omtalt som «Helvetes forgård». De 5000 tyske soldatene som lå i trening her, skulle nemlig sendes til Østfronten. Pelle Haslev var motstandsmannen som spionerte inne i leiren.